Aromasin for kvinner med høy risiko for å utvikle brystkreft

For å evaluere Aromasin for forebygging av brystkreft hos kvinner med høy risiko, gjennomførte forskere en fase III-studie blant 4560 postmenopausale kvinner. Kvinnene hadde minst én av disse risikofaktorene for brystkreft:

alder over 60

fem års risiko for brystkreft på mer enn 1,66 % basert på Gail-skåren

tidligere atypisk duktal eller lobulær hyperplasi, lobulær karsinom in situ eller duktal karsinom in situ med mastektomi. Studiedeltakerne fikk enten Aromasin eller placebo.

Risikoen for invasiv brystkreft var 65 % lavere blant kvinner i Aromasin-gruppen enn blant kvinner i placebogruppen. Det var 11 invasive brystkreftformer i Aromasin-gruppen og 32 invasive brystkreftformer i placebogruppen.

Symptomer som hetetokter, tretthet, svette, søvnløshet og leddsmerter var vanlige blant alle studiedeltakerne, men litt mer blant kvinner behandlet med Aromasin.

Disse resultatene tyder på at Aromasin kan være trygt og effektivt når det brukes til å redusere risikoen for brystkreft hos kvinner med høy risiko.

Retningslinjer for anbefalinger fra ASCO er som følger:

For premenopausale kvinner:

Bruk av tamoxifen (20 mg per dag oralt i 5 år) bør diskuteres som et alternativ for å redusere risikoen for invasiv, østrogenreseptor (ER)-positiv brystkreft

For postmenopausale kvinner:

Det er nå tre alternativer. ASCO anbefaler på det sterkeste at ett av følgende vurderes for å redusere risikoen for invasiv, østrogenreseptor (ER)-positiv brystkreft: Tamoxifen (20 mg per dag oralt i 5 år) Evista (60 mg per dag oralt i 5 år) ) Aromasin (25 mg per dag oralt i 5 år). (Merk: Dette er en ny anbefaling, som var basert på data fra en klinisk studie som viste opptil 70 prosent reduksjon i total og ER-positiv invasiv brystkreftforekomst sammenlignet med placebo.)

Dessuten sier anbefalingene at alle tre midler bør diskuteres med kvinner i alderen 35 år eller eldre uten en personlig historie med brystkreft som har økt risiko for å utvikle invasiv brystkreft, basert på risikofaktorer som alder, rase og medisinsk og reproduktiv historie.

Ikke alle kvinner vil ha nytte av bruken av disse forebyggende midlene. Det er viktig at leger og kvinner diskuterer risikoene og fordelene ved hvert legemiddel for å finne den beste tilnærmingen. Når det er sagt, bare en liten prosentandel av kvalifiserte kvinner har denne diskusjonen med legene sine eller vurderer til og med disse medisinene. Som sådan understreker retningslinjene også behovet for pågående forskning for å bestemme tilnærminger for å øke bruken av disse stoffene hos kvinner som vil ha nytte av dem.