Sermorelin har blitt administrert i et relativt bredt spekter av doser i forskjellige humane kliniske studier via både intravenøs (IV) og subkutan (sc) injeksjon
Som vi har bemerket, utnytter sermorelins virkningsmekanisme den naturlige GH-sekresjonsveien med resulterende GH-nivåer som opprettholdes innenfor et fysiologisk område av det naturlige reguleringsmaskineriet.
Som et resultat er peptidet unikt ved at økende sermorelindoser over et visst nivå ikke resulterer i økte effekter på GH og IGF-1. Ikke desto mindre anbefaler vi at forskere bruker en konservativ doseringsprotokoll og bruker den minimale terapeutiske dosen.
En hypotetisk doseringsprotokoll for å hjelpe forskere med å forstå hvordan sermorelin kan doseres i en potensiell prøve er som følger:
• Toleransevurdering: For å vurdere toleranse, begynn med en dose på 100 mcg injisert subkutant. (Merk at 1mg er lik 1000mcg, og 100mcg er lik 1/10 av et milligram)
• Lavdoseprotokoll (200mcg/dag): Siden sermorelin har kort halveringstid, administrer 100mcg via sc-injeksjon om morgenen og igjen om kvelden før sengetid, totalt 200mcg.
• Høydoseprotokoll (600 mcg/dag): For brukere som ikke reagerer på lavdoseprotokollen, administrer 200 mcg sermorelin om morgenen, ettermiddagen og før leggetid for totalt 600 mcg.
Den mest nyttige biomarkøren for å forstå om sermorelin har effekt ved en gitt dosering er IGF-1. Derfor, for best mulig å vurdere effekten av en bestemt dose sermorelin, anbefaler vi at forskere får baseline blodprøve med oppfølging av blodprøve etter minst 2 uker ved en gitt doseringsprotokoll.
Basert på tilgjengelig litteratur ser det ikke ut til at sermorelin krever sykling og har blitt administrert i forsøk i opptil 36 måneder med kontinuerlig bruk.
Merk at sermorelin-peptid vil frysetørkes til et frysetørket pulver etter produksjon for å forbedre temperaturstabiliteten og øke holdbarheten. Før injeksjon må forskere bruke bakteriostatisk vann for å rekonstituere og løse opp det frysetørkede peptidet i en injiserbar flytende løsning.
